ICPC-koder (kortversjon)

ICPC – KORTVERSJON (International Classification of Primary Care)

Koding av diagnoser på legeregningskort og sykemeldingsattest I og II

Rikstrygdeverket har fra 1 oktober 1992 krevd at legeregninger og sykmeldingsattest I og II blir påført diagnosekode. Diagnosekodene må hentes fra kodeverk godkjent av Rikstrygdeverket. Det forutsettes at leger som utfører arbeid i primærhelsetjenesten tar i bruk kode-systemet ICPC-kortversjon. Sykehusleger og prakstiserende spesialister kan benytte kodesystemet ICD-9 eller ICPC.

Bruken av ICPC

ICPC (International Classification of Primary Care) er et internasjonalt kodesystem til bruk i primærhelsetjenesten. Kodesystemet inneholder både definerte sykdomstilstander og koder for symptomer og plager. Legen skal primært kode sykdomsdiagnose (kodemummer 70-99) dersom det ut fra klinisk vurdering er mulig å stille sykdomsdiagnose. Dersom dette ikke er mulig skal legen istedenfor angi kode for pasientens symptomer eller plager (kodenummer 1-29).

På legeregningskortet skal de sykdommer/symptomer/plager som er grunnlaget for takstbruken kodes. Hoveddiagnosen kodes først. Ved svangerskapskontroll benyttes kode W301, og ved cytologisk undersøkelse av cervix som er ledd i et fastsatt screeningsprogramm, benyttes kode X311.

På sykmeldingsattest I og II skal den medisinske årsak til pasientens nedsatte arbeidsevne kodes. Hoveddiagnosen kodes først. Ikke alle koder gir grunnlag for sykmelding, se f.eks. kap. Z. Det er et ufravikelig vilkår at pasienten er arbeidsufør på grunn av sykdom for at sykmelding skal kunne utstedes.

Bakgrunn for innføring av ICPC

Legeregningskontroll

På grunn av det store antallet regningskort (ca. 10 mill. i året) har kontrollen av legeregningene som hittil har foregått manuelt nødvendigvis vært overfladisk og varierende. Sosialdepartementet har pålagt Rikstrygdeverket å bringe kontrollen med de store utbetalingene inn i mer forsvarlige og systematiske former. Dette kan bare skje ved å ta i bruk EDB. Det er i den forbindelse bevilget midler til utvikling av et EDB-system og koding av diagnoser som et ledd i dette arbeidet.

Sykmeldingspraksis

Som en oppfølging av forslagene i Sykelønnsutvalgets instilling har Sosialdepartementet pålagt Rikstrygdeverket å bedre sykefraværsstatistikken og gjennomføre EDB-registrering av legenes sykmeldingspraksis. I den forbindelse er diagnosekoding tatt i bruk både på Sykmeldingsattest I og II.

Sosialdepartementet har anbefalt Rikstrygdeverket å ta i bruk kodelisten ICPC, noe Den norske lægeforening har sluttet seg til. Koding vil i tillegg til sin funksjon i kontrollformål bedre grunnlaget for trygdeepidemiologisk informasjon til bruk i helsetjenesten, planlegging og prioritering av forebyggende arbeid. Dette er av stor samfunnsmedisinsk betydning. Systemet gir også grunnlag for tilbakemeding til den enkelte lege og dermed mulighet for selvevaluering. Det kan således være med på å sikre kvalitet av legens egen praksis.

ICPC er et klassifikasjonssystem som er anbefalt av den internasjonale organisasjonen for primærhelsetjenseten (WONCA), det finnes WHO godkjente overføringskoder til ICD-9. ICPC har gjennom prosjektarbeid vært utprøvd i mange land, også i Norge. En grundig innføring i ICPC gis i boken «Klassifikasjoner og definisjoner for primærhelsetjenesten» som utkom på TANO forlag november 1991. Boken inneholder også en alfabetisk stikkordsregister knyttet til kodenummer. De deler av ICPC-kortversjon som omfatter forebyggende, diagnostiske, terapeutiske og administrative tiltak er tatt inn under del 2-6 og kan benyttes fra 1. juli 1994.

Ansvaret for ajourføring av ICPC er hos WONCA som i Norge samarbeider med Kompetanse-senteret for IT-tjenester i helsevesenet i Trondheim. Alle de store leverandørene av dataprogrammer for leger er tilbudt en dataversjon av ICPC-listen. Også enkeltbrukere kan bestille dataversjonen direkte fra Kompetansesenteret.

Forslag til endringer av ICPC-listen kan sendes til: Kompetansesenteret for IT-tjenester i helsevesenet, adresse: Medisinsk Teknisk Senter, 7005 Trondheim.

Når koder under del 2-6 benyttes, må den respektive bokstav brukes. F.eks. «-63» (Kontroll/oppfølging uspesifisert) må kodes til «H63» ved kontroll av pasient som har hatt mellomørebetennelse.